Tidenes helg!

  • Publisert: 02.07.2018 17:42 Kategori: Livet
  • Ah, noen mandager skulle jeg bare ønske jeg kunne stille tiden tilbake og starte den på nytt. Helgen som har gått har vært en slik helg. Lørdag ble det full klaff med gode venner, middag på Lekter'n på Aker Brygge, Klovner i kamp, øl i sola og kronen på verket; Eminem! Det var en helt fantastisk opplevelse, som jeg vet alt om at jeg kaster på med på en gang til om sjansen skulle by seg.

    Søndag fulgte opp med å være helt nydelig på sin måte, med først å få sove til jeg våknet av meg selv, etterfulgt av topptur med en helt fantastisk utsikt (!), og grilling til slutt. Følte meg ganske heldig når jeg etter en så fantastisk helg, kom hjem til et hus som luktet grill og maten klar på bordet. Det er bare å nyte! Det er ikke til å stikke under en stol at jeg for bare få måneder siden ikke var i form til topptur, og det er ganske vilt å kjenne på at jeg faktisk får til å gå 6,5 km med stigning opp til toppen 1333 meter over havet. Med pauser, fokus på å holde pusten stabil i de bratteste partiene, og godt selskap klarte jeg det. Det skal sies at jeg var nær ved å gi opp. Den siste kilometeren med forholdsvis bratt stigning var knalltøff og varden på toppen var fortsatt ute av syne. Det gikk 20/40 meter i slengen i veldig sakte fart, før jeg måtte stoppe og hente igjen pusten. Heldigvis var jeg så heldig at det yngste søskenbarnet mitt, som var med på turen, stoppet og ventet på meg. Når jeg nesten var oppe var jeg klar for å gi opp. Brodern og dama hadde allerede nådd toppen og jeg klarte ikke se dem. Men jeg står og henter meg inn og samler tankene, kommer Kim frem like ovenfor meg og sier at det bare er 100 meter igjen. Jeg bestemte meg for å gi det siste som overhodet fantes, og kom opp. FY SØREN, jeg er stolt av meg som klarte det! På toppen ble det wienerpølse fra termos, en kjeks og fullstendig overveldende utsikt. Innen vi kom ned igjen til bilen viste trackeren at vi hadde brukt 5 timer tur/retur og at vi har gått ganske akkurat 13 km. Besteforeldrene mine på 76 og 84 var også med på tur, men valgte og vente på oss litt lenger nede mens vi nådde toppen.

    - Linn

  • Publisert: 02.07.2018, 17:42
  • Kategori: Livet
  • #comments">0 kommentarer
  • Adrenalinrush

  • Publisert: 28.06.2018 21:30 Kategori: Livsstil
  • Woopwoop, så kom jeg meg jaggu opp på en topp til i går. Det var cirka 2,5 km til toppen og med litt leting etter stien innimellom, brukt vi akkurat en time. Med meg på tur hadde jeg to supre jenter, Lynn og Sanne. Og igjen så må jeg understreke hvor deilig det er å gå på tur sammen med mennesker som ikke har det travelt. Vi gikk i eget tempo, som vi raskt oppdaget at var ganske likt for alle tre, og tok pauser når det var nødvendig. Ikke noe hastverk, bare glede og svette på vei mot toppen. Eller, jeg må vel få lov til å si at merkingen på denne turen ikke var av det beste slaget og det kunne fort slått ut i irritasjon om vi ikke hadde funnet den igjen når vi gjorde. Men ok, vi kom opp og jeg vet hvor jeg skal foreslå og sette et rødt trimmerke.

    Etter turen dro vi innom butikken og handlet til middag, skiftet ut av svette turklær og tok en tur til Lynn. Vi tre prøver nemlig iherdig å få til en månedlig vinkveld, hvor vi bytter på hvem vi er hos, så i går ble det bobler, middag og Eminem. Hvis jeg ikke har nevnt det, så er det altså noen over gjennomsnittet gira mennesker som skal på konsert på Voldsløkka på lørdag og oppleve Eminen! Etter å ha stått med nedtelling til åpning av billettsalg i over en uke, og tre forskjellige mennesker pålogget for å huke av de billettene vi skulle ha, var det noen veldig nervepirrende minutter når salget åpnet. Avtalen var at første kvinne inn i portalen skulle booke fem billetter og gi beskjed på felles messenger at billettene var reservert. Ingen skulle logge av før billettene var bekreftet betalt. Jeg var inne noen få sekunder over ni, mens de to andre fortsatt sto i kø. Jeg rasket til meg billettene og sendte beskjed om at de var på plass. Det er helt sykt, men fy for et adrenalinrush det er å skaffe billetter til en stor barndomshelt. Mens jentene sendte spørsmål om jeg var seriøs, sto jeg med dunking i ørene og puls i galopp mens jeg betalte. Til slutt kunne jeg triumferende juble og fortelle de andre at JA, billettene er våre og de er betalt og mottatt på e-post. Vi klarte det!

    En halvtime senere fikk vi vite at billettene var utsolgt på rekordtid, snakk om 6 eller 8 minutter, og at flere ikke hadde fått tak i så mange billetter de egentlig skulle ha, så vi gjorde helt rett i å ha så fokus når billettsalget åpnet.

    Så etter å ha sett 8 mile og hørt på Eminem i går, er vi helt klare for å ture innover og nikose oss på lørdag. For min del blir det også et høydepunkt å se Klovner i kamp, så dette gleder jeg meg til! 

    - Linn

  • Publisert: 28.06.2018, 21:30
  • Kategori: Livsstil
  • #comments">2 kommentarer
  • Min første topp er besteget!

  • Publisert: 25.06.2018 20:23 Kategori: Livsstil
  • Helgen som gikk har vært full av forskjellige aktiviteter og masse kos. På fredag kjørte Oliver og jeg til Hønefoss og overrasket mamma som ikke ventet å se noen av oss før i dag. Oppdraget gikk som smurt og overraskelsen og gleden var stor. Ettermiddagen gikk med der og med sovende barn i bilen var vi ikke hjemme igjen før etter elleve.

    På lørdag var vi først på Rødberg og kikket på hva Rødbergdagene hadde og by på. Vi fikk med oss besteforeldrene mine på frokost på hotellet og koste oss veldig. Så satte vi oss i bilen og reiste inn på fjellet, der vi møtte et vennepar med datter. Det ble ett kjempe trivelig døgn med fiske, litt turgåing, god mat, masse hygge, og godt i glassene. Helt perfekt, og balsam for sjelen.

    Før denne helgen hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle gjennomføre min første topptur, samme hvem som ble med og samme hva som foregikk. Klokken fire på søndag skulle jeg ta med barna og sette nesen til fjells. Det fikk vi til, og med oss ble også bestemor, bestefar, bror og venninne. Gjett om jeg er stolt og ydmyk over at jeg har besteforeldre på over 70 og 80, spreke som få, som blir med på topptur. Vi kom oss helt til topps og det ga en helt fantastisk mestringsfølelse. Jeg er allerede klar for neste tur og bestemor har tinget på å få være med, så jeg gleder meg.

    Det er noe helt eget med å gå med en gjeng hvor alle kan få lov til å styre sitt helt eget tempo. Ingen har hastverk og alle får bruke den tiden de trenger. Det gjør turen mye triveligere for alle. Toppen vi besteg i går heter forøvrig Kråkenatten og ligger 1155 moh. 

    En liten morsomhet til slutt; Min mann mente jeg ikke skulle kjøpe noe som ikke ble brukt og vi ble derfor enige om at først etter at jeg hadde besteget min første topptur, skulle jeg få kjøpe meg egen tursekk. Jeg ønsker meg nemlig en liten tursekk som kan romme en genser, litt niste og et par vannflasker. Nå er altså min første topp besteget og jeg kan finne meg sekk, så dette blir bra!

    - Linn

  • Publisert: 25.06.2018, 20:23
  • Kategori: Livsstil
  • #comments">0 kommentarer
  • I don't care, I like it!

  • Publisert: 23.06.2018 12:49 Kategori: Livsstil
  • De aller, aller fleste av oss ønsker vel å fremstå som nokså fordomsfrie til en hver tid. Muligens er det også mange som klarer det. Selv, så må jeg innrømme at jeg nok stadigvekk kan komme over som noe fordomsfull. Dette gjelder meg selv, såvel som andre. For hvor ofte farer ikke en mindre pen tanke gjennom hodet mitt når jeg ser enkelte mennesker? Eller når jeg selv gjør noe spesielt som jeg forbinder meg noe spesielt?

    Nylig har jeg oppdaget at jeg i alle fall er ganske fordomsfull ovenfor meg selv. På den ene siden så ber jeg om å bli godtatt for den jeg er og de tingene jeg trives med, mens på den andre siden så må jeg kvinne meg opp til å stå for at jeg har extensions og annen pynt fordi det er så Barbie. Jeg har tidligere omtrent ikke turt å bruke rosa på leppene, kraftig øyenskygge, rosa klær. For hallo, jeg tar opp nok plass og nok oppmerksomhet som jeg er fra før. Men hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor mener jeg at fordi jeg har langt og blondt hår, så er jeg Barbie? Jeg er jo ikke det. Og jeg mener jo ikke at det er sånn for alle andre heller. Det er kun for min egen del. Det er helt likt i andre retningen, jeg kan ikke ha for mye svart rundt øynene, jeg kan ikke bruke kjetting og bandt-skjorter. For hallo, da er jeg jo emo eller punker. Igjen, alle andre kan gjerne gjøre det, I do not care, men jeg? Nope. Går ikke. For mye. Tiltrekker meg oppmerksomhet unødvendig.

    Så kommer det store spørsmålet da. Kan jeg ikke bare legge det bak meg og være meg? For hei, hvis andre skal godta meg og den jeg er, så må jeg jo faktisk gjøre det selv også. Det var nettopp denne stemmen som for litt over en uke siden sa seg helt enig i at hvis jeg vil ha 65 cm lange extensions i helt lys farge, ja så kan jeg det. Og om jeg føler meg Barbie, ja så kanskje jeg er det noen dager, innerst inne? Det er ikke dermed sagt at jeg er laget av plast og ikke har noe mellom ørene, som jeg ofte har tenkt at det kan gi uttrykk for. Jeg er bare ei jente på 26 år på veien mot å trives med seg selv. Og om det er med langt hår, kort hår, lite sminke, mye sminke, søppelsekker eller trange kjoler, så får det så være. Jeg er på et punkt hvor jeg har det ganske ok med den jeg ser i speilet de fleste dager, og med lengre hår seg jeg også endelig forskjell på 25 kilo selv.

    Så, kanskje en hver skulle prøve å være litt mindre fordomsfull mot seg selv, og se hvilken påvirkning det vil gi i egen hverdag?

    - Linn

     

  • Publisert: 23.06.2018, 12:49
  • Kategori: Livsstil
  • #comments">0 kommentarer
  • Windowsshopping og dagdrømming

  • Publisert: 22.06.2018 18:00 Kategori: Outfits
  • Er det en ting som er spennende med å gå ned i vekt, så er det å oppgave helt nye sider av seg selv i klesveien, samt at jeg endelig tør å prøve meg frem litt mer. De siste årene har det blitt mye mørke farger, stretchbukser og oversize gensere som likevel ikke har sett oversize ut når jeg har tatt det på. En ting jeg har gått minimalt med, er kjoler. Og har jeg først kledd på meg kjole så har det vært svart strømpebukse under, uten unntak. Dette både fordi det er ubehagelig når lår gnisser mot hverandre og det blir klamt, og fordi jeg ikke har villet vise frem noe som helst over knærne. På toppen av det hele har jeg rumpe som et spisebord og har vært over gjennomsnittet redd for å blotte meg i kjole. På grunnlag av dette, så sier det seg vel selv at jeg ikke ofte har benyttet kjole og skjørt. Men det skal snu. Allerede har jeg begynt å utfordre meg selv litt mer, med det jeg allerede har i klesskapet, og det føles deilig! For hvorfor skal jeg ikke kunne kle på meg akkurat det jeg vil, så lenge jeg føler meg vel?

    I løpet av ventetiden og tiden etter operasjonen, har det blitt noen timer med windowsshopping mens jeg drømmer om å fylle klesskapet med nye skatter i små størrelser. Et par plagg har jeg kjøpt meg, som tidligere viste turbukse, samt ei olabukse og en genser, men det er målklær. Altså klær som jeg har satt meg som mål å komme inn i. Ellers må jeg stadig smikke meg på fingrene og huske på at det kommer en tid hvor jeg MÅ handle nytt og pengene mine er lure å spare til da. Men. Så er det salg. Og godbiter jeg har ønsket meg lenge, koster en brøkdel av tidligere. Så da dagdrømmer man ennå mer. Jeg har bestilt meg en kjole til under 100-lappen, samt et par lårhøye støvletter til 100-lappen, som skal få ligge sammen med resten av målklærne, men de får dere ikke se før det kommer frem. Tenker forøvrig jeg skal prøve alt og ta bilder, så jeg kan prøve igjen etterhvert og sammenligne. Psst, alle målklær er kjøpt på salg, da jeg ikke ønsker å tape masse penger hvis det aldri skulle passe.

    Uansett; zalando har salg og jeg har siklet på flere lekkerbiskner, og siden jeg ikke kan shoppe dem, så får jeg heller vise dem.

    Jeg trooor mine favoritter er den røde øverst til venstre og olakjolen nederst til venstre, men er vanskelig å velge, jeg liker alle. 

    Hvem liker du best?

    - Linn

    Innlegget er ikke sponset

  • Publisert: 22.06.2018, 18:00
  • Kategori: Outfits
  • #comments">0 kommentarer
  • hits